Karin på tur

Nå har jeg endelig fått ferie, selv om det føles litt som å ha vært på ferie i de siste fire ukene også fordi vi har opplevd så masse. Den første delen av ferien har jeg hatt i Irland hvor jeg møtte Ane (fra Nicaragua-turen). Vi har hatt noen travle dager fylt med mange spennende opplevelser. Her kommer noen høydepunkt.

Dublins stolthet
Irland er kjent for flere ting, men en av de absolutt store er Guiennesen, og vi bestemte oss derfor for å besøke bryggeriet som lager denne vidunderdrikken. Det førte som møtte oss ved inngangen til Guinnes Storehouse var en lang kø som strakk seg langs den ene veggen på bryggeriet. Etter litt over 40 minutt i kø ute i kulda(for det har ikke vært spesielt varmt mens vi har vært her) kom vi inn og tenkte at nå skulle vi endelig få kjøpt billetter og kommet oss inn i museet, men da tok vi grundig feil. Der inne møtte det oss nemlig en ny kø, så til sammen sto vi godt over en time i kø. Inne i museet fikk vi lære om hvordan øl brygges og prøvesmake Guinnesen (som var mye bedre enn fryktet). På toppen fikk vi også en fin utsikt over hele byen.

St. Patricks parade
Dagen etter var det St. Patricks day som blant annet blir feiret med en stor parade. Ett bilde sier mer enn tusen ord har jeg hørt så nå sparer jeg dere 3000 ord å lese og legger heller ut tre bilder fra paraden.

En serie av tilfeldigheter
På kvelden av St. Patricks day endte vi opp på en hjemmefest hos ei utrolig hyggelig fransk jente, men hvordan vi endte opp der skyldes en rekke av tilfeldigheter. Det hele startet med et besøk på en rockepub to dager tidligere. Her kom Ane i snakk med en fyr som fortalte om et irsk irskpunkband hun hadde hørt om, som skulle spille på et utested på St. Patricks day. Vi bestemte oss for å gå på denne konserten, som viste seg å bli en opplevelse på grunn av et heller livlig publikum.

Etter konserten snakket vi litt med en indisk fyr, men etter en liten stund ble han litt vell innpåsliten og i et forsøk på å slippe unna han kom vi i snakk med denne fransk jenta og vennene hennes. Etter en tur backstage ble vi invitert med på fest hos disse og bassisten i bandet. En uforglemmelig kveld hvor vi fikk se en litt annen side av Dublin.

Bassisten og den franske jenta på vei til fest.

Kilkenny
Etter kun noen få timer med søvn satte vi oss på bussen til Kilkenny. Nydelig by, med et vakkert slått og en guide med alt for monoton stemme for to natteranglere som meg og Ane. Vi måtte jo selvfølgelig også teste ut Kilkennyølen når vi var der. Dette gjorde vi i selskap med to hyggelige amerikanere på en liten tradisjonell irsk pub med livemusikk fra en irsk visesanger.

Busstur til Cliffs of Moher
På torsdag fikk vi oppleve den mektige irske naturen ved Cliffs of Moher på vestkyseten av Irland. For å få gjort dette satt vi 4 timer i buss hver vei, litt mye kjøring for et kort besøk, men når vi sto der med vinden fra Atlanterhavet i fjeset følte vi absolutt at det var verdt det.

Vi avslutter ferien i Glasgow med noen late dager med shopping og tusling i byen, men etter nesten seks uker hjemmefra kjenner jeg nå at det skal bli godt å komme tilbake.

Plutselig var vi ferdig. Trist å reise fra klassen som jeg har blitt så glad i, men gleder meg veldig til å ha påskeferie i Irland med Ane nå! Det har ikke skjedd så veldig mye de siste dagene, men litt er det vel likevel å meddele.

Minipoppkorn
Var på kino. Så Juno. Elsket den! …men så mye mer enn det var det ikke å si om det. Det var som de fleste andre kinobesøk annet enn at Bennedichte forsto hvordan de kunna ha så billige kinobilletter etter at hun fikk se størrelsen på poppkornposen hun hadde betalt alt for masse penger for.

Parterte påskeliljer og hekser med lange neser
Kanskje jeg skal fortelle litt om det jeg egentlig er her for også, nemlig praksisen. Jeg hadde min første ordentlige undervisningsøkt med hele klassen på forrige fredag. Frem til da hadde jeg kun tatt ut små grupper av elever fra klassen for å arbeide med de og hjulpet til i klasserommet. Jeg hadde sikkert et dusin med monstersommerfugler i magen før jeg startet på timen, men når vi først var i gang gikk alt så mye bedre enn fryktet. Timen var i Science , og de skulle lære om plantenes ulike deler og hvordan de blir pollinert. Etter timen var over var det påskeliljebiter over hele klasserommet, men læreren var fornøyd og da kan vel ikke jeg heller klage. Tirsdag hadde jeg en ny time, om norske folkeeventyr. På forsiden av en liten presentasjon jeg hadde laget var det et bilde av en stygg heks med lang nese. Dette bilde gjorde sterkt inntrykk på en av elevene, men hvor mye annet av den timen hun egentlig fikk med seg vet eg ikke helt… barn er noen merkelige skapninger i blant.

Ride 4 Round Hill og musikkaften
Noe som virkelig imponerer meg her er det store foreldreengasjementet som her rundt skolen. Blant annet har en gruppe satt i gang prosjektet Ride for Round Hill, som går ut på at en gruppe foreldre og lærere skal sykle fra Beeston, hvor skolen ligger og til Paris. Igjennom arrangementer rundt dette skal de samle inn penger til minibuss til skolen. Imponerende spør du meg. Et annet arrangement de har er en musikkaften på skolen for foreldre, der foreldre og andre bekjente av skolen står for musikken(som absolutt var av høy kvalitet. Dette arrangementet var vi på fredag og fikk se ennå en annen side av den engelske skolen som er annerledes enn det jeg har sett i Norge. Her var det nemlig servering av alkohol på skolen, noe jeg har svært vanskelig for å se for meg hadde skjedd i vårt kjære hjemland.

Rømt pasient?
Søndag var dagen for litt mer sightseeing. Vi tok turen til Nottingham Castle som var et fint område, men tålmodigheten min er som noen av dere kanskje har fått høre litt redusert for tiden, så å lese alt som sto der hadde jeg ikke helt ork til. Det ble mest til at jeg ruslet rundt og så på den ikke alt for imponerende samlingen av brukskunst eller malerier. Mest moro hadde vi det da vi utenfor museet tok noen bilder igjennom et gitter foran noen rom i muren. Etter denne fotosessionen kom Bennedichte til konklusjonen at jeg så ut som et rømt pasient fra et sinnssykehus. Dere kan selv få bedømme hva dere tror…

Avskjed
De siste dagene har blitt brukt til avskjeder med folk vi har blitt kjent med. På onsdag var vi på Curry-aften med inspektøren på skolen som har hatt hovedansvaret for oss. En ekte engelsk aften får vi høre fra alle kanter selv om sist jeg sjekket var Curry indisk mat?! Etterpå tok han oss med på et par puber og viste oss alle plassene i Nottingham vi burde besøke. Dessverre et par uker for seint, men da har jeg en god grunn til å komme tilbake.

I går tok vi farvel med familien som Bennedichte har bodd hos. Disse har vært svært imøtekommende og invitert oss med på ting som har skjedd. Dette ville vi gjerne takke dem for og lagde derfor et ekte norsk måltid til dem med fårikål. Etterpå gikk turen til Music Quarter på The Bar. Et månedlig arrangement hvor lokale artister spiller.

I dag har jeg sagt hade til klassen og alle på skolen. Jeg fikk et stort og veldig fint kort med noe de trodde var det norske flagget, men som egentlig viste seg å være det islandske, føler jeg har gjort en litt dårlig jobb med norskundervisninga akkurat der. Ellers ble dagen brukt til Science hvor elevene lagde figurer med elektriske kretser som gjord at for eksempel øynene på figuren lyste. Deilig variasjon fra all puggingen til SAT'ene (en type nasjonale prøver) så alle storkoste seg og det var en fin avsluttning både på semesteret for eleven og på praksisen min.

Når jeg kom tilbake hvor jeg bor ble vi møtt med tapasmiddag og avskjedspakker. Det var ikke helt forventet så det kom som en hyggelig overraskelse.

I morgen flyr jeg til Irland for å møte Ane. Dublin og St. Patricks day neste!

Sherwood Forest
På forrige søndag var vi i Sherwood Forest hvor Robin Hood visstnok skulle ha holdt til en gang for flere hundre år siden. I denne skogen står The Major Oak som han skal ha gjemt seg i. På vei bort til denne eika tok vi bilder inne i en hul gammel trestamme. Rett etter oss kom en familie som skulle gjøre det samme. Når gutten deres stilte seg inne i trestammen kommer det fra ham: “Mam, is this plastic?” Sier litt om hva barn her har mest erfaring med?!

5,2 på Richters skala
Jeg har alltid sagt at jeg har et godt sovehjerte og natt til onsdag fikk jeg bekreftet dette. Denne natten hadde nemlig England det sterkeste jordskjelv på 25 år, noe jeg fint klarte å sove uforstyrret igjennom. Neste dag var dette sterke skjelvet som nesten alle hadde våknet av på alles lepper, mens jeg satt der litt skuffet for ikke å ha fått opplevd dette. Jeg trøster meg imidlertid på den mellomste gutten i huset vårt sine ord om at jeg i alle fall kan si at jeg har vært i et skjelv som målte 5,2 på Richters skala.

Leirskole
Jordskjelv var ikke det eneste som var litt utenom det vanlige denne onsdagen. Vi skulle nemlig på leirskole på Kingswood sammen med 6.- klassingene på skolen vår. Første stopp på veien dit var Iron Bridge som er en del av verdensarven og var verdens første jernbur og har derfor blitt et symbol på den industrielle revolusjonen.

Kingswood var noe ganske annet enn leirskole i Norge. Når vi kom frem til leiren kjørte vi inn igjennom en stor port. Hele området var inngjerdet og alle voksne måtte ha sikkerhetspass på seg hele tiden. Mottoet for leiren var “Bee(som i en bie) safe” noe som for så vidt er veldig viktig, men det kan av og til bli litt mye av det gode. Alle aktivitetene var tillaget der og ingenting var bygget på natur. Det jeg syntes var mest overraskende var at tre av aktivitetene var dataspill! Men det var også aktiviteter som jeg hadde litt mer sansen for. Den jeg likte best var uten tvil rapeleringen hvor til min store begeistring også jeg fikk prøver meg.

Kirkenattklubb
Lørdag kveld var det på tide å teste ut Nottinghams uteliv. Byen er kjent for å ha et livlig natteliv og folk kommer reisende til byen fra utkantstrøkene rundt for å gå ut her ble vi fortalt. Før vi dro ut hadde vi gjort litt research. Blant annet hadde læreren min tegnet opp et kart over byen med overskriften “Playtime!“ hvor en rekke utesteder var inntegnet og kommentarer som: “Avoid these bars -Fights”, “Good cocktails” og “Great punk bar” var skrevet inn på de ulike plassene. Spesielt anbefalte han oss utestedet som het Pitcher and Piano, og det var også her vi endte opp. Dette var en svært spesiell opplevelse. Utestede viste seg å være en gammel steinkirke, litt lik “Vår frue” i Trondheim, som var bygget om til et utested innvendig. Veldig stilig, men jeg kan se for meg at det må ha vært litt rabalder fra de kristne her i byen når dette først ble gjort. Uansett var det absolutt blitt et bra sted å være på en lørdagskveld, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt følte at jeg passet inn der med naglebeltet og Converse-skoene mine blant alle jentene der med små kjoler, høyhelte sko og dingeleøredobber, så neste gang blir det nok et annet sted med en litt annen kleskode hvis det er opp til meg.

Rugby
Søndag ettermiddag var vi på noe jeg vil si at kanskje kommer til å være en av turens høydepunkt og merkelig nok er det sport, nemlig en rugbykamp. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle like denne sporten, men det var faktisk innmari gøy! Nottingham spilte på hjemmebane mot Pirates, og selv om bare ene langsida var fylt opp og alle de andre sidene var tomme, var det god stemning. Vi ble fort revet med et etter en liten stund satt vi der alle tre og ropte “Come on Nottingham!” om kapp med hjemmefansen. Opplevelsen fikk en verdig avslutning da Nottingham vant 24-17 over motstanderne.

Da var ti dager gått og det er helt skummelt som tiden flyr! Innlegget her ble litt for langt, noe som skyldes at det egentlig er to, men at jeg ikke har kommet på nett før nå. Så har kommer et litt langt sammendrag av noe av det som har skjedd.

Shopping, Science og små dører
De siste dagene i London ble som jeg trodde fylt med blant annet shopping, selv om jeg ikke akkurat har gjort de helt store kuppene.

Noe annet vi har gjort var å tilbringe en halv dag på Science Museum. Her storkoste vi oss! Jeg og Benedichte (realfagsjentene) kunne nesten ikke få nok, mens Mari (norskstudenten) begynte å bli litt lei mot slutten. Noe av det vi gjorde på alle disse timene var å høre på en astronaut som fortalte om hvordan det var å bli skutt opp og leve i en romferge, leke oss i energiavdelingen med spill om energi og energisparing, og sikle etter alt vi hadde lyst av rare duppedingser og spennende bøker i museets butikk, men som vi ikke hadde råd eller plass til.

En ekte engelsk pub rakk vi også å få med oss. Windsor Castle het den og hadde så små dører at man måtte bøye seg(ganske masse) for å komme igjennom dem. Vi fant ut at det måtte være en grei måte å sjekke når man ikke skal ha mer å drikke; hvis man slår hodet i dørkarmen er det kanskje på tide å slutte?!

Ellers må jeg også få med at jeg er en lady! Vi var på et supermarket i London når en søt gammel dame bort til meg og Benedichte. Hun holdt frem hånden som var full av småpenger og forklarte at hun ikke så hva som var ett pund for å putte i handlevogna . Vi fant frem et pund og jeg tok en vogn. Da jeg tok den frem til henne datt en stokk som var støttet opp til vognene ned på gulvet, så jeg plukket den opp og spurte om det var hennes. Da svarte hun: “ Oh yes, You are such a nice lady!”. Etter den kommentaren har jeg blitt litt høy på pæra og gnåler til Mari og Benedichte om at jeg er en lady for hver mulighet som byr seg :D

Møtet med Nottingham
Etter at helga var over snudde vi nesen nordover og satte oss på bussen til Nottingham. Vi fikk et kaldt første møte med det nye hjemmet vårt for de neste ukene. Her var det kun noen få grader over null og om natta hadde det fryst på dammene i hagen der vi bor. Med et sånt vær var det godt å bli ønsket velkommen inn på skolen der vi skulle ha praksisen vår. Velkomsten der startet med at noen elever tok oss med på en omvisning av skolen, hvor de viste oss hver minste lille bit av skolen, alt fra do, lager og “skammebenk” til klasserom og uteområder. Stolt pekte de også ut tegningene sine som hang i gangen og bilder av seg selv. Etter en knapp halvtime i klassen min og en liten prat med øvingslæreren ble jeg hentet av vertsfamilien. Vi gikk i et halvt minutt før vi kom til huset, et stort 100 år gammelt mursteinshus. Her bor jeg i tredje etasje, i et koselig soverom som egentlig tilhører minstegutten i huset, som for de neste fire ukene er forvist til kottet(stakkar liten). Her bor jeg sammen med, Mari(medstudent), mor og far i huset, de tre sønnene deres, hunden Lupin, to marsvin og tre hamster.

“Tea”
Noen av de første ordene jeg ble møtt med her i Nottingham var “Would You like som tea, dear?” av den hyggelige gamle damen på skolen som er lærerassistent og te-ansvarlig(eller det kan i alle fall virke slik). Også da vi kom hjem fra skolen første dagen fikk vi en ny kopp te mens vi pakket opp tingene våre. Da vi etter en halvtimes tid kom ned igjen på kjøkkenet sa mor i huset at hun holdt på å lage “tea” til oss. Vi sto der litt spørrende og tenkte at vi akkurat hadde drukket en kopp te og ikke trengte en ny med det første. Ikke lenge etter fant vi ut at “tea” var et annet ord for middag, så da ble det bare en kopp med te den kvelden. Men slapp av! Ingen grunn til bekymring. Vi har blitt foret opp med “tea and cookies” til alle døgnets tider etter den tid.

“Miss Droples”
Den første skoleuken på Roundhill er nå ferdig. Det har vært både spennende og lærerikt å se på alle likhetene og forskjellene mellom norsk og engelsk skole. Noe som jeg ikke er vant med fra Norge er å bli kalt Miss og spesielt ikke “Miss Droples”. Drabløs er merkelig nok litt vanskelig å utale. Vi har også fått vært med på en skolekonsert, hvor orkesteret deres spilte, cheerleaderene heiet og de minste spilte på de beryktede blokkfløytene. I neste uke skal jeg være med på leirskole, noe jeg gleder meg veldig til!

Dagene her går så fort, alle tar godt vare på oss, vi får alle skryt av engelsken vår(selv om jeg ikke er spesielt imponert over mine egne prestasjoner) og ingen hjemlengsel. Kort sagt så har jeg det veldig bra så langt!

-Ladyen/ Miss Droples

Da var vi i gang. Første stopp er London hvor vi skal ha noen dager ferie før praksisen starter. Så langt har det vært en skikkelig jentetur (selv om vi har med oss en mann på lasset) med shopping på blant annet Camden Market og Top Shop og kafèbesøk i Notting Hill. På markedet slo Benedichte og Mari(to av mine reisekamerater) seg virkelig løs. Begge kjøpte seg fine kåper og Benedichte var spesielt fornøyd med sitt kjøp til en pris av 25 pund og et kyss fra Mari til ekspeditøren(noe Mair ikke satt like stor pris på). I kveld er det Phantom of the Opera som står for tur, Lion King får vente til neste gang, da den var utsolgt nå.

Vi har blitt dreven på å ta Tube'n på den korte tinden vi har vært her, men takket være en av mine venner hjemme i Norge har jeg en creepy følelse hver gang jeg sitter der. Rykter om døde mennesker på Tube'n var ikke akkurat det jeg trengte:P

I går var det Valentine's day, og den helt store feiringen av dagen ble det ikke på oss, men det skal være sagt at vi fikk en rose av en sjarmerende(?) fyr på Hostelet, så helt ubemerket gikk ikke dagen henn.

Nå har vi har ennå to dager igjen her i London før vi setter oss på bussen til Nottingham, disse skal nytes til det fulle, og kjenner jeg mine to reisekammerater rett innebærer dette blant annet ennå litt mer shopping.